Vannforskriften
Ny epoke i vannforvaltningen
På initiativ fra EU ble Vanndirektivet påbegynt i 1988, men ble med tiden stadig mer omfattende og gjeldende for et økende antall land. I 2001 ble direktivet EØS relevant og har siden da vært gjeldende også for Norge. I 2006 kom den norske utgaven av EU´s vanndirektiv – Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen). Norge ble formelt forpliktet til EU´s vannrammedirektiv i 2009. Da hadde man allerede i tre år gjennomført et pilotarbeid 29 «vannområder», deriblant Morsa og Haldenvassdraget. Siden 2010 har arbeidet omfattet hele Norge.
Vannforskriftens mål
Vannforskriften har som mål å sikre godt vannmiljø ved bærekraftig bruk og helhetlig beskyttelse av vannressursene for fremtiden. Forskriften omfatter både innsjøer, elver, kystvann og grunnvann. Alt vann som er definert som vannforekomster (se neste kapittel) skal oppnå godt vannmiljø i form av minst god miljøtilstand (økologisk og kjemisk). For vannområde Øyeren er gjeldende frist for å nå målet året 2021. Dersom en vannforekomst har dårligere enn god miljøtilstand anses den som i risiko for ikke å nå målet innen tidsfristen. For vassdrag i denne kategorien vil det bli vurdert om tiltak skal igangsettes (tiltaksanalyse) for å forbedre tilstanden. Arbeidet skal til slutt ende opp i en sektorovergripende forvaltningsplan og et program for aktuelle tiltak. Forvaltningsplanen skal etter planen ut på høring 1. juli 2014 og skal vedtas ved Kongelig resolusjon i Fylkestinget i 2015.
Det skal også kartlegges mengde miljøgifter, enten i vann, sediment eller i vannlevende dyr. For hvert vassdrag skal det etter visse kriterier i Vannforskriften settes miljømål. Miljømålet skal også ta hensyn til drikkevannsmål, kvalitetskrav til badevann og jordvanning, eller krav til vann brukt i annen næringslivssammenheng.
Der vannet renner
Jamfør Vanndirektivet skal vannet forvaltes der det renner. Forvaltningsmessig tar man dermed ikke hensyn til kommune- eller fylkesgrenser. Norge er derfor delt inn i 16 vannregioner etter nedbørsfeltgrensene (se kart under). Hver vannregion er igjen delt inn i vannområder (totalt 105 vannområder i Norge) som er det lokale forvaltningsområdet, slik som vannområde Øyeren (tilhører vannregion Glomma). Innenfor hvert vannområde har man etter visse kriterier delt inn vassdragene i «vannforekomster», som skal fungere som forvaltningsenheter. Man har satt en minimumsstørrelse for vannforekomster på 0,5 km2 for innsjøer og 10 km2 nedbørsfelt for elver. Mer informasjon om informasjon om inndeling av vannforekomster kan finnes på side 18 i Karakteriseringsveilederen. Det finner mange ulike typer innsjøer og vassdrag. Vurderingen av tilstanden i hvert vassdrag blir derfor foretatt etter vanntypespesifikke kriterier.
Kilde: www.vannportalen.no
I Vannforskriften er det definert at arbeidet skal foregå etter gitte prinsipper:
- Helhetlig (der vannet renner)
- Samordnet (på tvers av alle sektorer)
- Kunnskapsbasert (basert på faglig forankrede vurderinger og kunnskapsgrunnlag)
- Systematisk (systematisk plansyklus)
- Åpent og muligheter for at alle skal kunne medvirke (referansegruppe, høringer og innspillsmøter)