Miljøtilstand
For hver vannforekomst skal miljøtilstanden defineres. Etter Vannforskriftens mål skal hver vannforekomst i vannområde Øyeren oppnå minst «god miljøtilstand» innen 2021 (se figur under). Dersom tilstanden i en vannforekomst er dårligere enn «god» vil det bli vurdert om det skal iverksettes miljøforbedrende tiltak. Miljøtilstanden indikerer hvor avvikende dagens tilstand i vannforekomsten er fra naturtilstanden (slik vannforekomsten var uten menneskelig påvirkning). Desto dårligere tilstanden er, desto større er avviket fra naturtilstanden.
Informasjon om hvordan miljøtilstanden er i vassdraget nær deg finner du i Vannområde Øyerens faktaark eller i Vann-Nett.
Miljøtilstand = økologisk + kjemisk tilstand
Grunnlaget for å vurdere tilstanden i vassdragene skal baseres på et utvalg parametere som er overvåket over en viss periode. Miljøtilstandsvurderingen er todelt, der det skal vurderes:
- Økologisk tilstand (organismer og næringsstoffer)
- Kjemisk tilstand (miljøgifter)
Det skal fortrinnsvis måles på biologiske parametere som begroingsalger, bunndyr, vannplanter, planteplankton og fisk. Disse parameterne gir informasjon om hvordan tilstanden i vassdraget har vært over tid. Som supplement til de biologiske målingene det også måles på et utvalg vannkjemiske parametere. De biologiske og vannkjemiske parameterne gir grunnlaget for å vurdere den økologiske tilstanden. I tillegg skal mengde miljøgifter i enten vann, sediment eller i organismer undersøkes. Målingene av miljøgifter er grunnlaget for å vurdere vassdragenes kjemiske tilstand.
Vurdering av miljøtilstanden i vassdraget
Basert på en meget stor mengde innsamlede data fra mange ulike vassdrag har forskningsmiljøer kunnet lage et klassifiseringssystem for ulike stoffer i vann og sediment. Det er også utviklet et lignende system for biologiske undersøkelser av blant annet; bunndyr, fastsittende og frittsvevende alger, vannplanter, fisk (klassifiseringsveilederen). Når man har målt en biologisk eller vannkjemisk parameter i et vassdrag, klassifiseres verdien etter en fem delt skala, fra «svært dårlig til svært god tilstand» (se tabellen under). For kjemisk tilstand (miljøgifter) finnes det kun to klasser, god eller dårlig tilstand.
Hver vannforekomst har egne miljømål
I hvert vassdrag skal det undersøkes et utvalg elementer (parametere) og som hver har et eget miljømål. Verdien som tilsvarer god tilstand for en parameter kalles «miljømål». Vurderingen av miljøtilstanden for en vannforekomst praktiseres etter «det verste styrer» prinsippet. Det vil si at alle parametere må klassifiseres som minst god for at vannforekomstens samlede tilstand skal bli god.
Det finnes mange ulike typer vassdrag i Norge, og man har delt inn vassdragene etter type vann. Det finnes ulike typer innsjøer og elver. Ulike vanntyper vil ha ulike naturlige forutsetninger og dermed ulike miljøer og mengde næringssalter. Miljømålene er derfor ulike for hver vanntype. Mer informasjon om de ulike vanntypene kan finnes på side 25 i Karakteriseringsveilederen.
Miljøtilstanden vurderes også etter brukermål
Vannforskriftens vedlegg V definerer hvilke elementer som minimum skal undersøkes for å ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å vurdere miljøtilstand. I tillegg til Vannforskriftens miljømål skal det tas hensyn til ulike brukermål som badevannsmål, drikkevannskrav, krav til vannkvalitet for bruk til jordvanning, kostholdsråd i fisk, miljømål for truede arter med mer.
Vassdrag som er vesentlig fysisk endret
Vannforekomster som er vesentlig fysisk endret kan utpekes som såkalte «sterkt modifiserte vannforekomster – SMVF». Typisk kan det angå vannforekomster som er påvirket av vassdragsregulering, forbygninger, kanalisering eller havneområder. Et av kriteriene for å være SMVF er at samfunnsnytten ved endringen er større enn å tilbakeføre vannforekomsten slik den opprinnelig var. Modifiserte vannforekomster kan derfor få tilpassede miljømål. For denne typen vassdrag skal det istedenfor «økologisk tilstand» vurderes om de har «godt økologisk potensial».
Mer informasjon om «Sterkt modifiserte vannforekomster» finnes på side 52 i Karakteriseringsveilederen.