Vannomrade Oyeren

Prosjekt vurdering av kunnskapsgrunnlag for leirpåvirkede elver er sluttført

02.06.2015 // admin

Usikkerhet rundt naturtilstand og miljømål i leirpåvirkede vassdrag

Menneskene har i lang tid påvirket miljøtilstanden i en rekke vassdrag, eksempelvis ved utslipp av forurensede stoffer til luft, vann eller fysiske inngrep. Det er derfor utfordrende å vurdere hvordan naturtilstanden i vassdragene var før vi mennesker kom til. Dagens klassifiseringssystem for vann er velutviklet for en rekke vassdragstyper, men kunnskapsgrunnlaget om leirpåvirkede vassdrag er ikke like solid. Det er spesielt mangel på kunnskap om naturtilstanden og miljømål for leirpåvirkede vassdrag, da de fleste av disse er lokalisert i områder med stor menneskelig påvirkning, blant annet avrenning fra dyrkede jordbruksområder eller ved utslipp av avløpsvann. I flere leirpåvirkede vassdragssystemer er det dokumentert at naturlig erosjon kan stå for en betydelig andel av partikkeltilførslene til vassdraget. Leire- og jordpartikler inneholder en viss naturlig mengde av enkelte næringsstoffer, men denne andelen kan være utfordrende å kvantifisere, og skaper hodebry i forhold til vurdering av naturtilstand og miljømål.

I hovedsak er det de biologiske indeksene for bunndyr (ASPT) og begroingsalger (PIT), som viser påvirkning av næringsstoffer, som skal gi forvaltningen svar på om miljøtilstanden er tilfredsstillende eller ikke. Disse indeksene har tradisjonelt blitt benyttet både i klare vassdrag uten partikler og i partikkelrike leirvassdrag. Det hersket imidlertid usikkerhet rundt om man kan benytte disse indeksene på lik linje i leirvassdrag som i klare vassdrag, eller om de avvikende fysiske forholdene i leirvassdragene gjør at indeksene må tilpasses slike vassdrag.

 

Prosjekt for å vurdere tilstandsklassifisering av leirvassdrag

Vannområde Øyeren initierte i 2014 ett prosjekt for å vurdere kunnskapsgrunnlaget for tilstandsklassifisering av leirpåvirkede elver. Prosjektet er gjennomført av Norsk institutt for Vannforskning (NIVA) og er finansiert med støtte fra Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Østfold, Østfold Fylkeskommune og Vannområde Øyeren. Resultatene fra prosjektet er oppsummert i NIVA rapport 6792-2015. Prosjektet har hatt to hovedmålsetninger:

1. Kan de biologiske indeksene for bunndyr og begroingsalger benyttes til å vurdere miljøtilstand også i leirelver?

2. Hvilke vannkjemiske parametere bør brukes til å overvåke miljøtilstanden i leirpåvirkede vassdrag?

Prosjektet har blitt gjennomført i to deler. Del 1 har omfattet en grundig teoretisk gjennomgang av eksisterende datamateriale fra vassdrag med leirpåvirkning. Det har inngått data fra vannområdene Glomma Sør, Leira-Nitelva, Haldenvassdraget, Morsa, Hurdalvassdraget/Vorma, Indre Oslofjord vest, Bunnefjord med Årungen- og Gjersjøvassdraget og Øyeren for årene 2008 til 2014. Blant annet er det gjort vurderinger av sammenhenger mellom ulike parametere, eksempelvis innvirkning av fysiske- og kjemiske parametere på biologiske indekser for bunndyr og begroingsalger.

I prosjektets del 2 ble det gjennomført et studie av ett utvalgt vassdrag, Smalelva i Trøgstad kommune. Det ble innhentet prøver av bunndyr og begroingsalger ved åtte ulike lokaliteter, som er vurdert opp mot erosjons- og substratforhold, fysisk stress og andre karakteristika. Prosjektet har også omfattet ett litteraturstudie for å fremskaffe kunnskap om hvordan andre europeiske land vurderer miljøtilstand i leirpåvirkede vassdrag.

Viktige konklusjoner fra prosjektet

• Eutrofieringsindeksene for bunndyr (APST) og begroingsalger (PIT) viser samme respons på totalfosfor i leirvassdrag som i andre vassdrag. Det er likevel flere forhold i leirvassdrag som må vurderes før disse indeksene brukes til tilstandsklassifisering i slike vassdrag.

• PIT indeksene viser generelt best dose-responssammeng ved lave totalfosforkonsentrasjoner (< 25 µg /Tot-P/L). Leirpåvirkede vassdrag har vanligvis bakgrunnskonsentrasjoner over dette. Referanseverdien og klassegrensene for gjeldende PIT indeks kan derfor ikke benyttes for leirvassdrag. PIT indeksen hadde sterkere sammenheng med parameteren TRP (totalt reaktivt fosfor) enn totalfosfor. TRP er derfor bedre egnet som mål for biotilgjengelig fosfor i leirvassdrag. Nye klassegrensenser for PIT indeksen bør fastsettes i forhold til dose-respons mot TRP så snart data fra flere upåvirkede leirvassdrag foreligger.

• ASPT indeksen bør i prinsippet kunne brukes også i leirvassdrag med dagens klassegrenser, men kun dersom egnet substrat finnes.

• Det trengs mer kunnskap om upåvirkede leirvassdrag for å kunne estimere naturtilstanden.

• Rapporten kommer med anbefalinger i forhold til valg av vannkjemiske parametere som bør overvåkes i leirpåvirkede vassdrag.

Vannområde Øyeren ser at det er behov for ett oppfølgingsprosjekt med formål å følge opp leireprosjektets konklusjoner. Samtidig bør det i oppfølgingsprosjektet vurderes hvordan dagens klassifiseringssystemet for leireelver kan videreutvikles og forbedres. Vannområdet anser det som naturlig at Miljødirektoratet tar ansvar for oppfølgingsprosjektet.

NIVA rapport 6792-2015 kan lastes ned her.